O Great Brahman Om Shivaya He who is born as Hindu and dies as Hindu and is born Hindu again.

I am Temple Legendary Pink Goth. I have to meditate alot, otherwise i am screwed. I am into Brahmanism as a Hindu from birth (Brahman in the previous life) and Western Hermeticism, Chaos Magick and Odinism, and the Planets of Islam (and Islam Demonism, djinns, Arabian Temple Knights). I have a Worpress site called Storm Losjens Memoarer (Storm Lodge Memoars) dedicated to Kali Magick. We are in Kali Yuga the Age of Quarrell that lasts 50 000 years i think. Kali is Patron goddess of Doom and Vampirism. If you are a Goth especially if you are bothered by spirits that visit, think someone is controlling your mind or stolen thoughts you might be a open Temple. To be Temple is a state where it is open or closed as worship and can be “robbed” (i.e. what psychology call “thought theft”, like magpies). Being Temple, i have lost alot, learned alot, in a state of constant flux on the Edge of Time (like Warrior on The Edge of Time album by Hawkwind… The Only Ones by Hawklords…) I have that and have to meditate to start tp hear voices as well. Its been 2 years total silence so i have to make due without audio. I get Angel visitations all the time, they are bullies and i am not a believer in God or his Seraphs. If God exists i would rather serve Satan. Angels are like the two first Sabbath albums with Dio “Smokin Angels (Heaven And Hell)” and “Mob Rules”… basically i need to learn how to close my chakras and close my temple in general. I cannot be a temple whore or a Temple urchin or a Temple Totem all my life. I wear a silver Thors mallet and a silver Christian saint from 1200s in Norway and a Wiccan Pentagram. Like Ofra Haza in Temple of Love, i only have one voice, that i was Jim Morrison (who was Brahman like Jimmy Page or many others in the 60s were Gandhi) in the last life. I have studied Tibetan Book Of The Dead and learned i am Shiva (Rudra) King of Dharma. This book is early Bön culture guide to traversing the Bardo the river between the living to the world of dead and how to find a proper womb and good caste to come back with… I have bought some Aleister Crowley books and Egyptian Book of The Dead but have yet to read those. Angels inside me makes it hard to read or deep study or even sleep. Hail Goths. Kali Doom. Kali Magick.

 

Post Script:

If everyone in the 60s from The Beatles to Airplane and Elektra label roster all were masquerading in a game of peace and love Gandhi wise, and Jim Morrison was Gandhi as a Brahman that would be me. Jimi and Syd were also Brahman, a power trio Spaghetti Western style.

Advertisements

The Bottom Line could be THIS, if even VdGG’s Peter Hammill is best on his own, without A Plague Of Godbluffing Pawn Heart Attacks In Still Life, so are all of us, indeed alone. But does that mean we need to masturbate too?

Seeing and Hearing how Edward Ka-Spel of the Legendary Pink Dots interviewed Peter Hammill for dutch radio in 1994, an interview which can be found in its audio form elsewhere at The Storm Lodge Memoirs wordpress site Archives, here, two articles below is an oddly northern take on the oddball-ish skool of review-technically-offish-yob of Peter’s latest effort on his own “From The Trees”. Whereas VdGG’s latest “Do Not Disturb” is a mish mash of avantistic nowhere experiments with one or two okay songs (Alfa Berlina is decent), In My Humblest of Opinions, “Alt” was a dying random hiccup from a semi stillborn winged creature that fell from The Sky, mayhap a Rocs nest or a cuckoo, “A Grounding In Numbers” was a strong yes a VERY strong VdGG record, “Tri Sector” abit of a muddle meddle of progism-unartists-gone-experimentally-bad-accident but beyond this “From The Trees” showcase Hammill is best on his own these days… or so the reviewer muses inimately in poetic nuevo-vedic-hippie-lingo of yore…. back in the early 70s it was all outer space, prophecies of evil and a touch of bliss in heaven gone haywire in Hell, and witchcraft trial gone Kafka-1984 improv with VdGG… now the Fantasy is inward and even more magical, courtesy of “our” man PH… Banton, Jackson and Evans were the band but they at their best were VdGG, while PH at his best is just PH.
This post was delayed over a week. Its a lovely album, right off the bat, all through the first spin, start to finish, naked and sparse. I identify with everything Peter sings here, peeling layers of his usual ghost like raspy lyrics and chorusing layered with gentle acoustics… and its Totally “van”. Check out the Norwegian language review of “FROM THE TREES” if ye dare, it is below, one further down, down with the old men. In a coffin. Alone. Dead.

ACRYLIC PAINTINGS BY CHRISTIAN MUMFORD: TEGN, PSYKOSE, GATEAVISA, AURAL INNOVATIONS, CHURCH OF HED.

Digital Camera Here are some of my late 90s Acrylic paintings, about 4 of these were printed as covers and sold in Newsstands and comic stores here in Norway 1997-2010, one was used on Aural Innovations zine in 1999, the two on the bottom are unused anywhere. Maybe the two bottom ones could grace a Legendary Pink Dots cover on a 7″ a LP or a CD/CD-R. With those i was trying for a Frans Wiedeberg celestial thing, finer art than Pythonic monstrosities of Nirvana, alien Heavens Gate comix, Brainstorm purple brains or Hawkwind astronauts or Odin Tree gazing into galaxies from grassy mushroom fairy worlds. I havent painted in any medium for a good 20 years and have a newer brush & ink drawing comic i submitted for a Legendary Pink Dots book being assembled in the year 2525 if man is still alive. I also had a comic gag strip printed in the 2015 12 disc box set “Sannhet På Boks” by the punk band RAGA ROCKERS from Oslo. In the strip i hinted at the song “Ole & Ali” was lifted musically from the riff of Hawkwind’s song “QUARK, STRANGENESS & CHARM”. The bottom pieces are “The Superheroes Battle For The End of The Universe” and “The Escape of The Replicant From Green DNA Cave”.

 

ABOVE: Two “finer art than low brow outsider comix artwork” pieces in mixed oils and acrylics, 1995. On the right i painted on a ink Rorschach on paper which i folded and glued onto the cardboard, in water oils and opaque Acrylic making a subconscious Alchemical Mind/Spirit Process/Angel Working/Symbolic Transmogrification type of “Heaven-psyche-mind-spirit-Hell chart”. It is called “IN THE WOMB OF LUCIFER” and it was used as the front cover art for the CHURCH OF HED CD “Electric Sepulcher” two years ago, availible from Eternity’s Jest label. The other dude, the green one on the left, is my sleep Apnea demon, an evil spirit who used to haunt me falling asleep since i was 13 and is called “INCUBUS WAITING”. Unused, water oils and acrylics on comics backing board pasted on another board the as the red-black “frame”. The piece to the right is the wallpaper here at Storm Lodge Memoirs WordPress site, and was used for the CD front cover art for CHURCH OF HED’s “Electric Sepulcher” on Eternity’s Jest Records in 2015, painted 1995. The one on the left is unused but like the other hangs framed in my apartment in sunny seaside Vollen outside Oslo and its infamous Fjord. I am leaving any one to use it for a CD cover or a book Jacket, maybe something on Psychology or Anything, as long as i am credited and rewarded to some degree. All images (c) Copyright 1972-2017 Christian Eric Bjaanæs Mumford.

 

raga031serier048

GHOST RIDER SKULL was painted in acrylics on Animation Transparancy over X-Ray image of my mother’s Skull. Then pasted onto paper. (C) Copyright Christian Eric Bjaanæs Mumford 1996.

Peter Hammill “From The Trees”, FIE!, 2017

Den ferskeste PETER HAMMILL skiva “From The Trees” er fabelaktig psykologisk inside foretak av kreativitet. Mye bedre enn siste Van Der Graaf Generator skive “Do Not Disturb” som hadde en eller to ok låter resten bare avantistisk ulyd. Av en underlig grunn slo denne skiva, From The Trees, meg som ytterst vakker, dyp, strippet ned og ja, som en drag fra en joint er en naken kvinne, kledd av og sprudlende av gammelt og ungt liv på en gang, noe jeg er sikker på London mannen av den “gamle skolen” herr Hammill har hatt i hytt og vær som geniet bedre enn Fripp, inspirator til Bowie og Lydon. Kan kalle det akustisk samtids poetisk lavmælt psykologisk eksperimentell i sin lekne, nakne enkelhet. Har selv vært fan av VdGG siden jeg hadde Godbluff og First Generation samleren på CD i 1989 da noen i Platon platebutikken i Oslo i storefri da jeg gikk på Otto Treider anbefalte den til meg siden jeg likte The Doors så godt. “Orgel bass” sa han. Og kompiser som likte Stone Roses syntes min Hawkwind fascinasjon siden 1988 var hemmelighets stemplet som Jethro Tull DJ timen jeg hadde i gymmen på andre år. Alle jogget i sirkel til MU-The Best of J.Tull.Com. På Tullinløkka. Men nok tull, her snakker vi “VAN”.

Just for The Record…

Hawkwind – “Into The Woods”
Gamle hippie band som Hawkwind med en snart 50 års fartstid bak seg, gjør her et godt eksempel på å enda høres friske og spontane ut. Med eneste orginalmann igjen, Dave Brock på vokal, gitar og synth, fortsatt med sammen med Richard Chadwick på slagverk, Mr. Dibs og Haz Wheaton og Magnus som nyere besetning er dette den beste Hawkwind skiva siden 2010 sin “Blood Of The Earth” eller tilogmed “Alien 4” fra 1995. Denne skiva er en oppfølger til forrige plates konsept, “The Machine Stops”, som den het, basert på E. M. Foresters SF fabel om et dystopisk undergrunns samfunn der menneskene lever i kubikkrom med dataskjermer og aldri har vært på overflaten, og her er altså vi ute i naturen igjen. Sterkeste låter er “Have You Seen Them?” som er en happy hippy låt om alver og tusser, og “Space Ship Blues”, en slags “Silver Machine” med banjo klimpring og country tilsnitt. Bra skive, langt bedre enn “The Machine Stops” og “Onward” skivene.

Danzig – “Black Laden Crown”

Glenn Danzig, mannen fra band som Misfits og Samhain spiller punk-sump-djevel-blues metal etter formel fra de tre første Danzig skivene “Danzig”, “II: Lucifuge” og “III: How The Gods Kill” bare i en slags billig tegneserie versjon som han har gjort siden midten av 90-tallet. Det kunne likegjerne vært “666: Satan’s Child” eller “777: I, Luciferi” skiva med saker som er ekko av “Wicked Pussycat” fra den sløvis eraen, med glorete tegninger av Simon Bisleys penselstrøk i seriestil av vampyrkvinner og Djeveldyrking i Hælvete. Sterkeste låta her er singelen “Devil On HWY 9”, veldig kul sak det gode gamle Glenn hojer og hyler om Djevelen som en roadmovie på gammel Jim Morrison blues lest. Forrige Danzig skive var veldig flott cover / tribute skive som het “Skeletons” ifjor, der kan nevnes Black Sabbath og ZZ Top m.m. som fikk Danzig behandling. Kjøp begge om en vil, de er begge bra!

Paul Roland – “White Zombie”

Roland er en gammel traver i barokk undergrunns psykedelia og euro-syre-pop scenen siden starten i 1980 med “The Werewolf of London” skiva under navnet Midnight Rags. Sterke skiver siden da har vært “Danse Macabre/Burnt Orchids”, “Roaring Boys”, “Pavane”, “Re-Animator” for å nevne et fåtall skiver fra en diskografi på 25 album eller så. Forrige to skivene, “Bates Motel” og “Bitter & Twisted” noen år tilbake var sterke. “White Zombie” er på ett italiensk label med italienske session musikere og kommer som en digipak (altså en papp cover). Det hele blir en konsept rundt Voodoo og Baron Samedi og Zombier, selvfølgelig. Den beste låta er nok singelen “Mambo Jo” om en slags Voodoo heksedatter som altså heter “Mambo Jo” som var født som slange og katt og flaggermus før hun fikk menneskekropp. Sikkert en historie over en kaffe eller hva. Jeg gikk glipp av Rolands akustiske konsert med Bevis Frond på Rypekroken Roadhouse i Lier her i Juni. Det grunnet transport osv. Men skiva er helt topp som en kan vente av Roland.

Necrowretch – “Satanic Slavery”

Necrowretch er et fransk old skool Death Metal band med Black Metal vokaler. Veldig solide saker og bygget på den typiske gamle Earache label skolen som omfattet band som Napalm Death, Bolt Thrower, Entombed og Vader. Tittelsporet “Satanic Slavery” er den mest gangbare “låta” her og den har en kul psykedelisk video montage av cover tegningen med masse øyne og hårete djevel i midten. De tidligere skivene deres er på Century Media som så mange har valfartet til for suksess på major label som CM, men nå er de altså på Season Of Mist, som vel nok har mer kredibilitet. Kun for deppa tider eller hvis du har fyrt opp en pipe eller joint og vil se den kule Video snutten på YouTube. Resten av skiva er straight up samma greia, helt kult, gjennomført tung bråkehue musikk.

Isildur’s Bane & Steve Hogarth – “Colours Not Found In Nature”

Steve Hogarth, vokalist i Marillion 1987-2017, har 30 års fartstid med de og tidligere ett band som het The Europeans. Marillion fans er splittet mellom eraene da Fish sang 1981-1986 og Hogarth som tok over etter den store Skotten som Fish, og etter noen skiver streit old skool symfo som med Fish era’en (Marillion skiver som “Seasons End” og “Holidays In Eden” med Hogarth) ble Marillion et band for mange ett avleggs band med dårlige skvip av pop prog som “Brave” og “Marbles” skivene. Likevel er fanskaren rimelig hardcore og Hogarth er flink han, og her med symfo bandet fra Sverige, Isildur’s Bane (tatt fra J.R.R. Tolkien, akkurat som Sil-Marillion) gjør det fet god gammal Fish era pumpeorgel prog med catchy hooks og fine melodier. Denne skiva er en stayer i motsetning til nymotens Marillion suppe, og avslutteren “Incandecent” det flotteste jeg har hørt prog wise på lenge. Hele skiva er bygget på slik vi husker 80 talls Marillion ca. “Script For A Jesters Tear” og “Fugazi” og andre klassikere, og Hogarth er flink med tekst og sang. En ace prog skive med andre ord.

Christian Death – “The Garden of All Evilution”

Hva kan en si om kult deathrock bandet eller bandene som het Christian Death? Rozz Williams fra den tidlige gruppa tok livet sitt i 1997 da han ikke lenger fikk bruke band navnet blandet med narko depresjon. Valor Kand er hovedmann med kona Maitri siden midten av 80 tallet og de ga ut skiver samtidig med Rozz sitt band som også het Christian Death. Akkurat som Rozz er Valor en evil bibel kis og heroin junkie. Bare minus kristus kompleksene til Rozz, skal en tro han selv. Rozz og Valor var sist sammen på samme Christian Death skiver som “Ashes”, “Catastrophe Ballet” og “The Decomposition Of Violets” på tidlig 80-tall. Her går det i egyptiske ruller og bibelske sitater, om Shadow Kingdom og MK-Ultra konspirasjoner. Tittelsporet og “Illuminazi” er tøft spilt darkwave/deathrock i beste goth stil. Valor og Maitri fyller ut som trio med nye medlem Jason Frantz. Her er altså soundet fra Los Angeles batcave miljøer i lys levende tilstand. Ett levende lys tennes på Bibelskolen, siden dette er veldig gangbart for alle troende og tvilende blant oss.

The Legendary Pink Dots – “Chemical Playschool 16+18+19+20”

Chez Dotz, ledsaget av profeten Edward Ka-Spel og The Silverman med bassist Erik Drost og tekniker Ray Steeg, er en ytterst produktiv bedrift siden starten i 1980. Noe av den gamle mystikken er byttet ut med en rar jamrock og industriell drone sound, men saker som “The Only Living Doll In The Dolls House” og andre stykker musikk med spoken word om Aliens som bringer fred og organisk Yogurt fra mange måner til oss på jorda er fortsatt psykedelisk og syrete. Dette er en 4 diskers sak, der vol. 16+18 kom ut som CD-R et par år siden på bandets Bandcamp side, med helt annet cover art. Her har Beta Lactam Ring Records gitt ut alle 4 volumer som en nummerert slipcase / digipak edition. Labelet er visst mer eller mindre defunkt og hadde vanvittige problemer med å oppfylle og sende ut ordrer. Dette er altså der LPDs eksperimenterer og over 4 CD’er blir staying power litt å ta i, mye gromt, mye ræl, og ikke noe er like bra glanstiden 1980-1998 synes jeg, da bandet eksperimenterte med post pønk, anarko prog og space rock. Det flyter litt ut, men dette er for de spesielt innvidde eller hva.

ST 37 – “I’m Not Good”

Austin, Texas bandet som har spilt en slags psykedelia-space-pønk siden starten i 1987 har utallige obskure kassett og Vinyl og CD utgivelser bak seg. Med band som F/i og Vocokesh tar de noise musikk og jacker det opp med Hawkwind infusert new wave pønk attitude. Her debuterer ST37 på Cleopatra labelet som er en major move for dem. CD’en kom ut et par år siden, og undertegnede bidro med en illustrasjon i CD coveret. Den er nå ute som dobbel LP med ett ekstra spor. Det er nok ST37 sin beste skive siden 90 tallet om ikke bedre. Låter som “Baxty” og cover låten “The In Crowd” er grungy symfo pønk fra USA’s syre undergrunn. Ifjor turnerte ST37 med Acid Mothers Temple fra Japan, og det var en stor greie for dem. Kanskje mest i kjølvannet av band som Chrome (Helios Creed & Damon Edge) spilles USA noise psykedelia helt ut men er ikke utiljengelig som musikk sådan. ST37 er ett band så variabelt kvalitets og kvantitets messig, men med en Cleopatra kontrakt så er “I’m Not Good” en milepæl for dem, ett virkelig gromt stykke syre rock.

Hawklords – “Fusion”

Hawklords? “hæ vakke det den skiva med Robert Calvert i 1978? Den som er kjent for låter som “PSI Power” og “Free Fall”?? Spør gamle frikere. Jo, stemmer det, det var ett legendarisk Hawkwind sideprosjekt og endel år siden bestemte seinere Hawkwind folk som Ron Tree og Jerry Richards å rekruttere gamle Hawklords synth folk som Steve Swindells og Harvey Bainbridge i ett nytt Hawklords. Nå har de 5-6 skiver bak seg på Shellshock labelet og musikken er en slags “Punkwind” ala The Stranglers og The Damned i motsetning til “Punk Floyd” svevende psykedelia. “Fusion” er en god skive, etter samme lest som de andre skivene til denne litt apokryfiske inkarnasjonen av Hauke Herrene. På denne skiva er Kim McAuliffe fra bandet Girlschool gjest på en låt, “SR-71” og ellers er Ron Tree sin pønka Hawkwind vokal like kul som hans tid i hovedbandet på 90-tallet. Jeg er bare litt trøtt det her full trøkk sang, refreng, solo greia ala “No More Heroes” eller hva, pønk formulaisk Hawkwind musikk. Jeg digger dette, helt topp, men de burde gjøre noe eksperimentelt fort som faen men akk ja, pønk greia til Hawklords er bedre enn hva pønk band gjør nåtildags så bare gå til innkjøp.

The Damned – “40th Anniversary Tour – Live In Margate”

Hva kan sies om det første 76-punk bandet som fikk kontrakt og ga ut singel sammen med andre band som The Clash, Sex Pistols og The Buzzcocks samme år ca. 1976-77, i kjølvannet av New York og Detroit punken? The Damned har krysset sjangere via vampyr pønk til psykedelia og gothic rock over årene. Siden 90 tallet da Rat Scabies (trommis) ble sparket i favør av returnerende gitarist Captain Sensible (tidligere bass) har Sensible og vokalist Dave Vanian ledet The Damned med nye medlemmer som Monty Oxymoron (en gammel brilleslange krølltopp hippie på keyboard) og youngbloods som Stu West og Pinch på rytmeseksjon, i det nye millenium. 2001 skiva “Grave Disorder” hadde tilgmed The Sisters of Mercy bassist Patricia Morrison med og 2008 skiva “So, Who’s Paranoid?” var siste studio skive. Det er gøy med The Damned, det er artige kommentarer fra Vanian, som gammel vampyr kis som ikke er så skummel lengre, med tut og kjør gamle pønk era låter som “New Rose”, “Born To Kill” og “Fan Club” blandes med nyere 80s-00s saker som “All Alone Again Or” (cover av bandet Love, fra “Anything” skiva 1987) og “Street Of Dreams” og “Eloise” (fra “Phantasmagoria”, 1985) og “A Nation Fit For Heroes” (fra “So, Who’s Paranoid?”). 40 års jubileum for The Damned og hele pønken på badestranden i Margate i Kent, hvor Dave Vanian ferierte med mor og far i 1965 sist, skal vi tro ham. Dette var en crowdfunda dobbel CD-R som nå kort etter går for dyre dommer på Discogs. Spørs om den ikke trenger en bedre sirkulert ny utgivelse, siden den kom ut til Pledgers ifjor.

Edward Ka-Spel & Amanda Palmer – “I Can Spin A Rainbow”

Edward fra The Legendary Pink Dots har her sammen med gamle 80-talls Dots fiolin medlem Patrick Q. Wright gjort en kollaborasjon med blodfan og Dresden Dolls vokalist Amanda Palmer, som for noen år siden kjendis-giftet seg med Neil Gaiman i tillegg (for de som husker Sandman tegneserien). Dette er noe rart, ett slags duett med en ekstra fiolin som har spilt for fulle hus i USA og Europa på turne i vinter og i våres. Dette grunnet Palmer, som er en stort selgende artist. Palmer var blodfan av Dots som skolejente på tidlig 90 tall og Dresden Dolls varmet opp for The Legendary Pink Dots før de fikk egen suksess. Så her er noe å betrakte. En obskur okkultistisk “Berliner-Goth-Kineser” (magisk dverg? Hobbit?) profet som Ka-Spel og en postpønk chanteusisk Palmer på piano og hver synger sine vers. Tekstene er obskure, vet ikke helt om jeg har nok innsyn i symbolikken og det skyggelagte her. Det er greit, akustikken og stemmene er tydelig “i boks”. Men noe mangler, det er for tilbakelent ingenting tar lissom helt av, annet en duettene. Da nås klimaksene her og der, men det er hverken Dolls eller Dots i sitt ess. Men kose skive er det. Kom ut på Cooking Vinyl som crowdfundet sak og det er jo noe Palmer er aktiv med. Jeg er litt redd Edward er litt i skyggen av Palmer, men ikke nå lenger. Nyinvidde fra Dresden Dolls fanskaren kan dyppe inn i LPD diskografien akkurat som ihuga Skinny Puppy fans kunne dengang bandet The Tear Garden startet med cEvin kEy og Dots folk med i gruppa. Apropos det er nye The Teargarden skiva ute i dette øyeblikk, atter en crowdfunding prosjekt. Som The Dots alltid sier, “Sing While You May”!

Bomb Diving Air Marine bomber camo Cargo jacket

So i decided to dismantle my brass Hashishin MJ bowl i bought at a headshop in Manhattan in 1992 when a art student in nearby NJ- i have had donations of skunky herbs and inncence globs, about a couple gram of each since mind May. I had been straight two days or less. What had happened i had started using it to take away chamber and bowl and leave just the mouthpiece on the pipe core, like to put broken off filter cigs in the end when i was outta ciggies and did that then. Well scraping a bowl after 10 grams is black gold but here we are talking 4. Both herb and incense. Equal of both. Of the two i liked the skunk best – very toasty and welcome back feeling, connecting the real you. As it works, the incence tar was a standard mellower affair. The last mild coaster buzz is polluted with baccy and running resin, so its kind of sharper, yet fuzzier. I hope to connect more and relax. I am listening to Mixed Up by The Cure. This after their Blood Flowers and Dream 4:13 albums. I got to say its a band i abandoned liking 20 years ago and i am investing in some real CDs not just my mp3 discography thats lingered in the shadow of my Sisters Of Mercy silver CD pressed bootlegs have on Discogs, i must have 25 boots, 5 EPs, 3 or 4 vinyl 7″, about 40 mp3 boots and a dozen Sisters CDR shows. But its not depressing. Its all Rob Tyner bomber Army IRA camo diver jacket and Scandinavian leather being denim. Docs? Yes i wear them at the Funerals and other public places if i wanna dress like A) confused Napalm Death delinquent or B) Doc. Goth at the doctors appointment, i have two, Benjamin and Marianne.C) Next time i will use Cloud Dragon shoepolish so i can be a proper Punk or Skin. Like Nik would say, “well I am a bit of a A) Legend B) Star C) Spirit… if you picked A) you were right B) you are talking about Christian Mumford now, C) Spirit Of The Age, Bob Calvert. Not An Imitation from New York made from Cheese and Chalk.

I am not an imiation of myself. I am mastering mirror and shadow enemies. Brahman, Dragon and Shiva, King of Dharma, becoming of the Brahman. As a Dark Brahman (Chaos, Scaldic, Vedic) i am coming as last of my Tribe, from the future. I am broadcasting New Wave back to 1980. When you dont see me… is if you dont hear me. The Hawkwind projects, i try connect with a good smoke to all ye Hawklawds and Spacerock ppl. Thanks for Spaceley and may he and i collaborate on a new Guld release i may pray. There are rumours i am not FAMOUS enough to be a Superstar from an old friend. If hippies or obscure darkwave or Spacerock Trekkies actually dont need to be famous on TV or in the papers, they are like Inner circle anyway. We shoot famous people. Full of PCP and heroin.